Romerne bygger veier i Østerrike etter forbilde av Via Appia (som er 8 m bred). Veiene får et ca. 30 cm tykt sjikt med store stenblokker. Oppå det legges det teglsten og bygge-støv, som toppes med sand. Veiene legges høyere enn terrenget, slik at vannet kunne få avløp.

De mest betydningsfulle veiene var Via Claudia i Inntal. Via Flavia fra Aquileja til Istria. Plöckenpass over Katschberg til Salzburg. Laibach via Ödenburg til Carnuntum. Omkring år 250 kom øst-vest-forbindelsen Via Decia i tillegg.

Den bygges en vannledning av tre-materialer i Wels.

Kaiser Septimus Severus utskriver påbud for Centonarii angjeldende brannmenns plikter vedrørende filt-tepper, som den gang var det viktigste redskap ved brannslukking.

Kaiser Probus planter vinranker rundt Wien for å fremme soldatenes selvforsyning. I tillegg til brød, kjøtt og bacon kom det i tillegg en rasjon med vin.

Den pensjonerte kanselli-forstander Florianus bekjenner seg offentlig i Lorch an der Enns til kristendommen. Med en sten rundt halsen kastes han i elven Enns og blir Østerrikes første martyr.

Romerne trekker sine legioner tilbake fra områdene rundt Donau og Rhinen.

Navnet Salzburg nevnes for første gang dokumentarisk.

Kufstein i Tyrol nevnes for første gang dokumentarisk.

Wahova nevnes for første gang dokumentarisk, bedre kjent som Wachau.

Den kongelige kommisjon utarbeider regler for toll ved Donau-grevskapet. Ved passeringen ved Passau måtte man betale ½ drakme hvis man ønsket å drive med handel. De som så skulle videre til Linz måtte ut med 3 halve bushel (mål som ble brukt for korn) på vei til Linz. Den østlige delen av tollområdet gjaldt fra Traungau i Oberösterreich til Melk og St. Pölten i Niederösterreich

Schwaz, opprinnelig Suates og Wattens, opprinnelig Vuattanes i Tyrol nevnes for første gang dokumentarisk. Året etter nevnes Kaprun, opprinnelig Chataprunnin.

Kong Otto I bygger ut skolevesenet, der funksjonærer blir skolert i administrative oppgaver for landet.

Med Leopold (også Luitpold eller Liutpold) begynner regjeringstiden av Babenberger-slekten.

I et sertifikat utstedt av Kaiser Otto III til biskopskirken i Freising nevnes for første gang «regione vocabulo ostarrîchi». Ostarrichi var allerede benyttet på folkemunn. Nevnte dokument ble første bekreftet mellom 1002 og 1005.

Pave Johannes XIX innvilger erkebiskop Dietmar II å få båret et stort kors foran ham og til å ri på en Zelter, en hest dressert til å gå i passgang (for damer), med purpurrødt teppe. Korset, Zelter og den purpurrøde fargen er Pavens insignia.

Stift Melk blir omdannet til et benediktinerkloster og dermed måtte Markgraf Leopold II legge sitt sete til enten Gars am Kamp eller til Tulln. Etterfølgeren Leopold III flytter det så til Klosterneuburg.

Et betydelig romansk lindetre-kors lages – kan ses i kirken i Aflenz i Steiermark.  

Borgene Thalberg i Steiermark og Hardegg i Kärnten bygges. 

Den romanske kirken i Petronell i Niederösterreich bygges.

I  klosteret Mehrerau i Vorarlberg skapes et rikt håndskrift av Markus-evangeliet.

Borgen Mosham i Lungau, Salzburg bygges.

I Stift Klosterneuburg lages den første utgaven av påskesalmen «Krist er oppstått».

Gamlebyen i Bregenz får festningsmur.

Minoritenkirken i Wels i Oberösterreich (brukes i dag til depot) bygges og er en av de tidligste i gotisk stil bygde kirker i Østerrike.

Fra 1348 ekspanderer Wiens Hofmusikkapelle med fløyter, blåseinstrumenter og slagverk. 

Familien Kanizsai bygger et slott med vollgrav, som i dag er deler av Schloss Esterhazy i Burgenland. 

Øst-Tyrols eldste bildestokk i gotisk stil settes opp i Lienz.

Pilegrimskirkene i Maria Saal i Kärnten og i St. Florian i Oberösterreich utsmykkes med fresker.

Bymuren i Freistadt i Oberösterreich utstyres med et forsvarstårn - Dechanthofturm.

Domen i Graz bygges.

Friedrich Pacher og hans medarbeidere skaper fløyelsalteret i Bozen i Süd-Tyrol. 

Innsbrucks «Goldene Dachl» blir fullendt. 

Folkevisene får sin første store oppblomstring i Østerrike med «Es tagt in osterriche» og «es steht manch‘ Schloss in Österreich».

Sengotiske våpenskjold (riksørnen, Østerrike og Tyrol) lages for klosteret St. Martin i Gnadenwald i Tyrol. 

Anton Pilgram sluttfører prekestolen i St. Stephans-kirken i Wien. 

Rådhuset i St. Veit an der Glan bygges. 

Borg Roggendorf Pöggstall i Niederösterreich får en enorm kanonrondell med 50 m i diameter. 

Boktrykker Johan Singriener lager den første trykte utgaven av Tabulatur for lutt (Lautentabulatur) «Ain schone kunstliche underweisung».

De første Meistersinger-skolene etablerer seg, fortrinnsvis i Wels og Steyr i Oberösterreich.

Schloss Schwarzenau i Niederösterreich, et slott med vollgrav i renessansestil bygges.

Pave Paul IV offentliggjør sitt «Index librorum prohibitorum», fortegnelsen for katolikker over forbudte bøker.

Festningsmurene rundt Wien, påbegynt i 1531, ferdigstilles i 1566.

Paul Fabricius og Carolus Clusius er de første som bestiger fjellet Ötscher i Niederösterreich og foretar geografiske beregninger.

Ulrich Vogelsang begynner byggingen av Lindwurm-brønnen som hans bror fullfører nesten 50 år senere.

På Schloss Jaufen ved Sillian i Øst-Tyrol nedtegnes den første samling av viser som omfatter 51 folkeviser, ballader og religiøs diktning.