Slott Hellbrunn i Salzburg bygges, som er det eldste forlystelsesslottet i det tyskspråklige området.

I Graz bygges mausoleet for Kaiser Ferdinand II.

I Erl i Tyrol oppføres for første gang et passionsspill og året etter spilles i Salzburg

den første ikke-italienske operaen «Orfeo».

I Wien utkommer ukesavisen «Ordinari-Zeitung».

 Katolikkene får tilkjent rettigheten om å erverve og eie hus og tomt, men altså kun katolikker. Mange protestanter velger så å forlate Wien, men må da betale et «avreise-gebyr» tilsvarende 10 % av formuen.

 Keiseren offentliggjør forbudet for bønder og borgere mot å bære skytevåpen.

 Byggingen av Kapuzinerkirken med keiserkrypten påbegynnes.

 I Dornbirn i Vorarlberg bygges det «Rote Haus», en severdig tre-bygning.

 Stift St. Lambrecht i Steiermark ble bygget om i barokk stil under ledelse av byggmester Domenico Sciassa.

I Wien får barokkoperaen «Il pomo d’Oro» (Det gyldne eplet) av den italienske komponisten Marc Antonio Cesti premiere. Grunnet omfanget måtte oppførelsen deles over to dager. Operaen krevde mer enn 1.000 sangere, skuespillere, dansere, musikere og scene-teknikere.

Dette storartete skuespill var bursdagspresang til Keiserinne Margarete Theresia av Spania, Kaiser Leopold I’s ektefelle, men ble også ansett som en forsinket bryllupsgave.

Man trengte et dertil egnet teater, og det ble bygget en trebygning mellom Josefsplatz og Burggarten.

Den var 75 m lang, 27 m bred og 15 m høy med plass for 5.000 tilskuere. Det eksisterer i alle fall et bilde med Kaiser Leopold I som skuespiller. 
Maria Theresia, Karl VI’s datter var tysk-romersk keiserinne fra 1740, dessuten storhertuginne av Toscana, dronning av Böhmen og Ungarn og erkehertuginne av Østerrike. Hun gjennomførte betydelige reformer bl.a. ble hennes folkeskole et eksempel og ledetråd for hele Europa. Hun hadde 16 barn hvorav 10 overlevde henne. Østerrikes vekst skulle være gjennom erobringer via giftemål … Hun døde 1780 i en alder av 63 år.

Nikolaus Pacassi leder byggingen av Gardekirken i Wien, det innerste av den i 1763 ferdigstilte polske nasjonalkirken er det siste betydningsfulle eksempel på en rokokkobygning i Østerrike.

Johann Ferdinand Hetzendorf von Hohenberg bygger Gloriette i Schloss Schönbrunn. 

Palais Pallavicini i Wien bygges. 

Wolfgang og Johann Hagenauer fullfører byggingen av Marien-søylen i Salzburg.

Den 6. oktober 1802 skriver Ludvig van Beethoven i et brev til sine brødre at han blir døv og regner med å dø om ikke så altfor lenge, slik begrunner han også sitt manglende humør og sitt fravær fra selskapeligheter.

Året etter flyttet Beethoven til en tjenestebolig i det nybygde «Theater an der Wien»,

der han komponerer deler av sin eneste opera «Fidelio».

14. mars 1804 blir komponisten Johann Strauss født (hans far dør 1849).

18. mai samme år, utropes Frankrikes førstekonsul Napoleon Bonaparte til keiser av Frankrike og krones

2 . desember. Beethoven blir så rasende at han stryker dedikasjonen «Til Napoleon» på sitt nyeste verk, 3. symfonien i Ess-dur med navnet «Eroica». 

Den såkalte – Albertinische Wasserleitung – blir Wiens første drikkevannskilde. 

Erzherzog Johann støtter opp om at den 3.899 m høye Ortler i Syd-Tyrol kunne bestiges. 

I midten av samme år blir Østerrike til keiserrike og nærmere den 900 år gamle beskrivelsen

«Heiligen Römischen Reiches Deutscher Nation». 

Wienerslakteren Johann Georg Lahner kreerer de første «Frankfurter», som i Tyskland kalles for «Wiener»

(og i Norge for wienerpølse). 

I 1808 opphører det autonome Tyrol – Bayern blander seg for mye inn (devaluering, landesfrihetene og kirkelige ordninger), og befolkningen blir misfornøyd og gjør opprør. 

Erzherzog Johann har i Wien samtaler med folkehelten Andreas Hofer. 

Den store komponisten Josef Haydn dør 77 år gammel i Wien. Han er den første mesteren i wienerklassisismen. 

Statskansleren Klemens Wenzel Graf Metternich håper ved hjelp av sitt bryllupsdiplomati å skape fred mellom Frankrike og Østerrike. Det gjelder Marie Louise von Habsburg-Lothringen, som er Kaiser Franz I’s eldste datter og Kaiser Napoleon Bonaparte av Frankrike. Etter ønske og fullmakt fra Napoleon blir han som brudgom representert av Erzherzog Karl. To uker senere holdes det offisielle bryllupet i Paris. Vi skriver året 1810. 

I 1811 teller Innsbruck 574 hus med 10.237 innbyggere. 

I en alder av 61 år dør teatergeniet Emanuel Schikaneder i fattigdom og galskap. Han skrev 55 skuespill og 44 operaer og syngespill og fremfor alt forfattet han teksten til Mozarts «Tryllefløyten». 

I samme år blir arkitekten Eduard van der Nüll født – han ble en av Østerrikes mest betydningsfulle arkitekter især kjent for Ringstrasse-bygningene. 

I Wiener Kärntnertortheater oppføres det 23. mai 1814 den endelige versjonen av Beethovens opera «Fidelio eller den ekteskapelige kjærligheten» til stormende applaus fra publikum. Operaen hadde premiere allerede i 1805, men ble ikke da nådig mottatt av wienerne. Den neste versjonen ble tatt av plakaten av mesteren selv i 1806. 

Mens keisere, konger, tsaren, lorder, storhertuger, hertug, fyrster, grever og statskanslere prutet og restaurerte Europa i Wien – så kostet festlighetene den østerrikske stat daglig 80.000 Gulden.

I perioden 29. september 1814 til 4. mars 1815 ble det registrert 63 større fester,

det vil si tilstelninger der monarkene traff hverandre; ball, redouter, galakonserter, militærfester og jaktarrangementer.

I Wiens fem teatre oppføres mellom 1. oktober 1814 og 9. juni 1815,

det vil si i løpet av de 232 dagene i alt 1.297 forestillinger.

Legendarisk er derfor også uttalelsen til den østerrikske feltmarskalk Charles Joseph Fürst von Ligne som allerede senhøstes uttalte «Les congrès ne marche pas, il danse.» – Kongressen gjør ingen fremskritt, den danser. 

Wienerne moret seg med de mange tilstelningene, og så mye flott besøk i byen

vel uvitende om at skattene skulle høynes og prisene økes. 

I Wien installeres den første gatebelysningen med gass. 

Den 2.946 høye fjelltoppen Thorstein, som man trodde var Dachstein-toppen bestiges. 

I Oberndorf kirke ved Salzburg blir det den 25. desember 1818 for første gang sunget «Stille Nacht, heilige Nacht!», på norsk «Stille natt, hellige natt!» eller «Glade jul. Hellige jul».

Melodien er komponert av folkeskolelæreren Franz Xaver Gruber med tekst av assistentpresten Joseph Mohr. Kirkens orgel var havarert, så salmen ble akkompagnert av en gitar. 

Redemptorist-pater Clemens Maria Hofbauer dør 15. mars 1820 i Wien. Han går flere ganger til fots til Paven i Rom. Han er også mange år i virksomhet i Polen. Trosretningen blir anerkjent av Kaiser Franz I. I 1909 blir Clemens Maria Hofbauer erklært helgen.  

I Wien finnes det 27 trykkerier, 50 bokhandlere, 18 kunstforretninger og 10 litografiske institusjoner.

Det utkommer det 30 politiske og 28 upolitiske aviser, og det bor ca. 550 aktive forfattere i Wien. 

Johann Pezzl, bosatt i Wien siden 1784, distribuerer en reisefører gjennom keiser-byen. 

Marktgemeinde Spitz ved Donau-elven klager over at vinen som vokser ved Spitzer høydene pga. sitt syreinnhold overhodet ikke er egnet til å bli drukket, den egner seg i beste fall til produksjon av eddik. 

Det av Joseph Kornhäusel ombygde «Theater in der Josefstadt» åpnes med Beethovens festspill «Signing av huset». 

Ludwig van Beethovens 9. symfoni har premiere på Wiener Kärntnertortheater.

I dag er den også kjent som Europa-hymnen «Ode til gleden». 

Sangerforeningen Rainer iført sine drakter fra Zillertal i Tyrol, turnerer gjennom hele Europa. Zillertalerne var allerede i det 17. århundre kjent som omreisende selgere med forskjellige varer. Denne gang konsentrerer de seg om salg av hansker og dessuten å synge sanger fra Zillertal. 

Bemidlede forretningsmenn i Lechtal, Tyrol, oppretter i Elbingenalp, som ligger sørvest for Reutte

et legekontor for å ivareta befolkningen i hele dalen med et beløp av 10.000 Gulden.  

Johann Strauss Vater trekker seg etter et toårig samarbeid med den meget suksessrike orkesterlederen Joseph Lanner. De opptrer siden med hvert sitt orkester. 

I Wiener Burgtheater får Grillparzers historiske drama «Kong Ottokars lykke og ende» premiere.

Teaterstykket hadde problemer med å bli iscenesatt på grunn av sensuren, men takket være det personlige engasjement fra Kaiser Franz I’s hustru kunne teaterstykke settes opp. 

Ferdinand Raimunds teaterstykke og syngespill «Bonden som millionær» får premiere i Wien. 

Dårlig forretningsførsel fører til fortsatt nedgang for «Die erste Donau-Dampschiffahrtsaktiengesellschaft».

Fra en nominell verdi på 1.000 Gulden til kun 15 Gulden. 

Denne tidsperioden blomstrer med sitt navn – Biedermeier – «besteborgerlig», og er tiden mellom romantikk og realisme dvs. midten av det 19. århundre. Det er tiden med slutten av Napoleons herskap over Europa og den borgerlige revolusjonen i Østerrike. Tiden bringer velstand, men utelukker enhver innblanding i det politiske liv. Borgerne trekker seg tilbake og innretter livet ved å nyte livet, mens verden utenfor anses som farlig og uvennlig.  

Biedermeier-møblene blir en egen stil med stripete, blomstrende stoffer og lyse tresorter.

Wiener-valsen får sitt høydepunkt og menuettene er helt umoderne. Komponistene bidrar til et mangfoldig musikkliv. Det holdes til og med musikkaftener hjemme. Folk går på kafé og teater, tidens viktigste møtesteder.

Raimund og Nestroy sørger for fornøyelige aftener i teatrene. Billedkunsten viser seg med portretter, stilleben samt moralske og mer vågale malerier. Wien utvikler seg til en verdensby med glade og tilfredse borgere. 

I en alder av 56 år dør Ludwig van Beethoven 26. mars 1827 i Wien.

Han skaper for evigheten: 1 opera, 9 symfonier, 5 pianokonserter, 16 strykekvartetter, 24 menuetter,

32 klaver- og fiolinsonater samt 91 pianoverk, flere dansemelodier og noen mindre musikkverk.

Mens Mozart skrev over 50 og Haydn over 100 symfonier og Beethoven kun 9,

skyldes det at han hadde symfoniene svært lenge i hodet.

Deltagelsen i begravelsen var overveldende med en stor menneskemengde hvor han ble stett til hvile på Währinger-kirkegården, i dag Schubertpark.

Talen ved bisettelsen var forfattet av Franz Grillparzer, Østerrikes store poet. 

I en alder av kun 31 år dør komponisten Franz Schubert, klassikeren i romantikken. 

Erzherzog Johann von Habsburg-Lothringen gifter seg borgerlig med Anna Plochl. Kaiser Franz I gir sin velsignelse til ekteskapet, men datoen for bryllupet blir ikke offentliggjort.  

Store oversvømmelser i Wien.

I Wien brer kolera-epidemien seg – det ble laget egne kolera-kanaler  

Den «gode» Kaiser Franz I dør og etterfølges av sin eldste sønn Ferdinand. 

Ignaz Bösendorfer åpner en klaverfabrikk i Josefstadt i Wien. 

Stift Klosterneuburg utvides. 

I henhold til keiserens beslutning må protestantene i Zillertal utvandre ettersom de ikke vil tre inn i den katolske kirke. 

Det første dampskip reiser motstrøms fra Wien til Linz. 

Kaiser Ferdinand Nord-Bahn kjører for første gang strekningen fra Floridsdorf til Wagram, og turen tar 26 min.

Franz Morawetz får lov til å kalle sitt dampbad i Marxergasse 17 for «Sophienbad». 

Jernbaneforbindelsen mellom Wien og Wiener Neustadt åpnes. 

Offiser og forfatter Friedrich Fürst von Schwarzenberg skriver notater over landets nasjonalitetsproblem.

Det finnes ungarere, tsjekkere, galiciere, lombardere, tyrolere – «de er østerrikere, men likevel ikke østerriker».  

Johan Strauss Sohn debuterer med eget danseorkester.  

Den første utgaven av «Die Presse» kommer på gaten. 

Dårlige tider inntreffer med magert jordbruk og økonomiske nedgang.

For første gang utdeles suppe til fattige i Wien.

Sultelønn for 16 timers arbeidsdag. 

Kaiser Ferdinand I trer tilbake og flytter til Hradschin i Praha, der han lever som privatmann frem til sin død. 

Keiserens bror Erzherzog Franz Karl overlater tronen inntil den bare 18-årige Erzherzog Franz Joseph I, blir kronet til Kaiser von Österreich med håp om at det måtte lykkes ham å forene alle land og folk i monarkiet til en stor statsdannelse.